Janove Ottesen

Janove Ottesen
"Francis’ Lonely Nights"

Oljetønner og gassmasker er vel og bra det, men av og til kan man også legge dem på hylla for en stund og heller rusle seg en tur og lukte på sommerlufta. Noe slik har gått gjennom hodet til Janove Ottesen, vokalist i et av landets mer folkekjære band, selveste Kaizers Orchestra. Plutselig har han lurt en soloplate ut av ermet, en veldig god sådan. Kaizers-fans vil kjenne igjen kvaliteten, men ellers er det mye ny mark å pløye. Gutten synger på engelsk, og har klassisk låtskrivertradisjon i ryggen.
Janove forteller at han ikke er så grundig bevandret i singer/songwriter-sjangeren, men det virker da ikke akkurat slik på Francis’ Lonely Nights. Det er låtskriverkunst av edel tapning, med stolte stemninger, og nordisk høstvarme.

- Det er enkel musikk som kommer veldig lett for meg. Har ikke stresset med noe, alt er kassegitarbasert. Det er jo den tradisjonen jeg kommer fra. Jeg har jo alltid sittet der i sofaen, helt til Kaizers kom og ødela alt, smiler Janove, og fortsetter: Noen forventer nok en superkreativ og innovativ Ottesen nå som jeg gjør alt alene, men det har jeg ikke ønsket. Tvert i mot ville jeg lage noe som var enkelt og logisk, i hvert fall for mitt hode.

Han forteller at dette var en nødvendig pusteøvelse.

- Det er krevende å lage de energiske Kaizers-låtene, det tar virkelig på kreftene. Nå skal jeg i gang med å lage 15 nye låter som skal være like spesielle og særegne … jeg trengte rett og slett et avbrekk. Og bare for å si det: Dette er IKKE b-materiale.

Janove er dog ikke helt alene. Med seg på platen har han en rekke dyktige musikere, som Micke Lohse fra Atomic Swing og The Kooks på hammondorgel, Øystein Skjælaaen fra The Real Ones og MAO på bass, og Børge Fjordheim fra Wunderkammer, Cloroform og Morten Abel på trommer.

- Det gikk veldig kjapt, vi hadde noen sessions, et par telefonsamtaler og så var vi i studio. Det er flinke folk, så det ble nesten låtende litt ’for’ perfekt. Derfor tok vi turen til Yngve Sætres Duper studio med formaningen: Ikke lag det for perfekt. Det klarte han å oppfylle. Etter tolv dager var alt ferdig, bare plateomslaget gjenstod. Det må være den kjappeste produksjonen EMI har betalt for, men det er IKKE den dårligste. Det er ikke hi-fi, men mørkt og godt. Jeg bruker en jumbo-kassegitar, med virkelig STOR lyd. Alt bygges rundt den. Janove prøver å ikke ha et for satt og selvhøytidelig forhold til seg selv og sitt musikkvirke.

- Jeg har en visjon, en plan. Det er mange som baserer seg på å lage ting i studioet, men de roter seg ofte bort. Musikalsk sett er det viktig å leve i nuet, føler jeg.

Bare fordi ett av prosjektene mine gikk bra betyr det ikke at jeg har bundet meg opp det ene og alene. Han vil også at vi senker guarden noe.

- Jeg bygger opp karakterer og slik, men bortsett fra det tenker jeg veldig annerledes enn i Kaizers. Gode tekster? Nei, jeg leser ikke bøker, er ikke skolert. Jeg ser på meg selv som låtskriver og musiker, ikke som tekstforfatter. Det er ikke noe pompøst over hva jeg holder på med, jeg prøver å holde det streit og direkte. Nettopp det er en tankegang han gjerne kunne trekke frem igjen

- Jeg skal legge ut på en Norgesturné i høst, med det samme bandet. Men jeg kunne like gjerne tenke meg å reise rundt på små steder med gitaren. Jeg er slettes ikke sikker på at jeg får så mye gratis fra startstreken, selv om jeg er Janove fra Kaizers. Men på en annen side, selv om jeg skulle slumpe til å selge hundre tusen eksemplarer av denne plata vil det ikke forpurre en eneste Kaizer-plan, det kan dere være sikre på. Vi får nå se på det, men uansett hva som skjer er det hevet over enhver tvil at Janove Ottesen og hans nye musikk vil glede adskillig flere enn bare ham selv.